november 2014

Julekaker ENDELIG

 

Ok, er det  bare jeg som er sinnssykt glad i kaker i jula?

Jeg elsker å bake kaker, og julekaker er simple - men gode. Noen er så klart vanskeligere enn man tror, som å rulle de god damn kromkakene eller få riktig konsistens på kjeksen. MEN, nå baker jeg helst sjokoladeboller og lussekatter (til Lucia dagen) for det er de viktigste for meg, uten det blir det ikke jul :D
Men i år har jeg blitt invitert til litt diverse familier for å lage julebakst med dem og det blir veldig spennende. Jeg har selv ønsket meg riktig utstyr, men som mangler. Hun ene jeg skal besøke har nylig kjøpt seg en relativt billig men utrolig god kjøkkenmaskin fra www.bakerenogkokken.no Det ho var mest fornøyd med var at det var rustfri bolle MED ordentlig håndtak, og det skjønner jeg veldig godt. Og selvsagt at det kom med forskjellig mikserverktøy slik at vi kan lage alt fra gjærbakst til eggedosis. Når ho tipset meg om siden, måtte jeg bare sjekke. Og de har ALT av utstyr du kan tenke deg. Bare se her <--

Og veldig mye av det har en skikkelig søt retro stil. Du får rosa brødrister, kjevler og boller. Du kan bokstavelig talt søke opp ordet rosa og få frem alt til kjøkkenet i den fargen. 

 






Jeg elsker å bruke ordentlig kjøkkenutstyr. Det får baksten til å gå uendelig mye fortere. Som da jeg bodde hjemme hos mamma. Å stå å vispe eggedosis for hånd har bevist seg tidligere at er veldig vanskelig haha. Og her er det  bare å ønske seg noe fra den siden, om du er like glad i å bake og å være generelt mye på kjøkkenet som jeg er! Jeg kommer til å putte dekorsprøytegrillpanne og ny langpanne men med lokk på ønskelista, sånn at jeg kan ta med meg kaka til folk!
De har såklart en haug med pepperkake former som er litt utenom det vanlige. Men jeg er full. Apropos det, hvilken form liker du best å lage/dekorere? :D 


Så for min egen del tenkte jeg å ramse litt opp hvilken kaker vi skal lage:

Colakaker

Chocolatechipscookies

Lussekatter

Sjokoladeboller (også kalt ristopper)

Glutenfrie kromkaker (faktisk de beste kromkakene jeg har smakt)

Havrekjeks

Pepperkaker

Sandkaker

 

Det tror jeg er det hele, hvertfall det jeg vil ha med hjem i kakeboksen i år. <-- altfor søte kakebokser

 

Hvilke kaker liker du best å spise i jula? Er det noen som er ett sikkelig MUST, hvis ikke blir det ikke jul? 

 

 

Klikk her for å fortsette


Dette blogginnlegget innholder reklame  

SNART KOMMER MER POKÈMON

 

OKOK, jeg gleder meg så sykt mye til Omega Ruby og Alpha Sapphire kommer!
Det er ett av spillene jeg IKKE har spillt enda. Det launches nå til fredagen og jeg og Andreas har invitert to kompiser over for helgen for å rett og slett LANE spillet.

Skaff dere Omega Ruby og Alpha Sapphire  <------  der
De finnes også i Limited Edition som ser sykt kule ut Alpha Sapphire steelbox og Omega Ruby steelbox <--- CDON er de eneste jeg har funnet som har limited edition LEDIG. De fleste andre er utsolgt. 

Hvilket spill skal du ha?


Jeg og Andreas bor jo sammen, så først ville begge ha Sapphire, men så tenkte jeg å være snill og la han få det og at jeg tok Ruby. Men så sa han en dag at når han spilte det på gameboy, var det Ruby han hadde. Så da har vi ett vær istedenfor to like xD

Aka jeg kommer til å spille Sapphire mens Andreas spiller Ruby. Jeg gleder meg vel egentlig mest fordi vi har fikset en skikkelig kosehelg. Jeg har spilt ALLE pokèmon spillene siden RED og BLUE kom ut på Gameboy color. Har rett og slett vært hardcore gamer siden jeg var 6-7 år.  GOOD TIMES <3

 







#pokemon #OmegaRuby #AlphaSapphire

Dette blogginnlegget innholder reklame 

Svar på spørsmål

 

 

Fra PandaCat~<3
- Hva slags kallenavn har du og kjærestn på hverandre?

Jeg kaller han faktisk "kjæresten min" og han kaller meg "kjære"  ^^

- har du en favoritt bok?

Jeg har lest ekstremt få bøker...men min favorittbok må vel være fra "grøsserens mysterier" serien. Det er en bok hvor du kan velge alternativ gjennom boken og hoppe til forskjellige sidetall etc. Med det får du helt forskjellige endinger og handlinger, og det er gøy :3 


- Har du en favorittfilm?

DETTE spørsmålet er enklere derimot! Chihiro og Heksene (spirited away) er en som sitter tett til hjertet. Jeg elsker alt fra Studio Ghibli og Disney og kan se filmene om og om igjen! 

 



- Et favorittsitat?

Freedom is Power...det har jeg holdt med siden jeg var veldig ung. Jeg har alltid elsket å ha frihet og mener det styrker deg som person.





- Favorittbilde og hvorfor?

Det må bli dette jeg tok i sommer. Alle jeg bryr meg mest om på ett bilde! Kjæresten min, bby til -> og min bestevenninne :D





- Hva slags serie ser du på?

Akkurat nå holder jeg på med BLEACH! Det er så sinnsykt spennende. Men jeg følger ukentlig opp med Naruto, Sailor Moon, Korra og Sword Art Online. Alt er Anime.
Jeg ser for mye Anime >_>
Av "ekte" serier så følger jeg med på Game of Thrones, Big Bang Theory og litt sånt ^^

 

Fra  neit
Ta bilde før og etter sminke!!!
Av deg OG andreas ;))

Jeg ser vel ut som alle andre jenter uten sminke. Arr i panna og greier, SO BADASS!

Det bilde er tatt rett etter jeg hadde dusjet og håret tørket som normalt. Jeg bruker ikke mer enn pudder, øyenbryns-skygge, dipliner og mascara!
Og jeg er veldig var på å bruke varme verktøy i håret - siden jeg prøver å la det gro langt og naturlig for øyeblikket uten å slite det så mye xD
Andreas var litt vanskelig å få vise hahah. 








 

Vil dere vite noe om meg?

 

Er dere interessert i en spørrerunde?
Spør meg hva som helst, så svarer jeg i morgen :D


Ta ett bilde av ett eller annet, vis oss hva ditt eller datt er, fortell oss om det derre greiene der! 



i mellomtiden
INSPO 













Hva er navnet ditt på Japansk?

 

Jeg har siden så lenge jeg kan huske, vært interessert i Asia og deretter fordypet meg i interessen av Japan spesielt.
Jeg husker når jeg var liten, pleide jeg å si til mamma "mamma, jeg vil gifte meg med en kinamann" og hun svarte med forakt "nei, æsj!" ....RACIST! Neida, hun er egentlig ikke det. Men jeg husker den hendelsen veldig godt!

UANSETT... jeg har lenge prøvd å finne en fin måte å kunne si navnet mitt på Japansk. Å direkte oversette BENEDIKTE på japansk, ville blitt noe som det her:

ベネディクト (benedikuto)

Men så kom jeg til å tenke på (siden det høres veldig rart ut og er relativt vanskelig å si) at jeg kan heller bruke BETYDNINGEN av navnet mitt og finne tilsvarende på japansk. #klein_nerd

Navnet mitt betyr VELSIGNET aka BLESSED på engelsk.

HER var det derimot en hel del variasjoner å velge mellom. Det som er mest "riktig" å bruke SHUFUKU eller MEGUMARETA som brukes i å forklare blessing/blessed.

Men det finnes 4 andre alternativer i tilegg.

1. Megumi - めぐみ (kanji 恵) betyr blessing

2. Onkei - 恩恵 betyr benefit, å være blessed er jo en benefit

3. Keitaku - 恵沢 flere betydninger av benefit/blessed/pity/favour

og til sist min personlig favoritt og det jeg gjerne ville kallt meg selv på Japansk

4. SACHI - さち betyr også blessed/lucky og er utrolig enkelt å skrive. 


Så det er vel mitt svar - navnet mitt på japansk er Sachi
Sachi på Kanji

her, ha litt inspo!








Jeg er i avisa

 

Jeg ble for 2-3 uker siden intervjuet av Sandefjords Blad om min relasjon til Cosplay. En utrolig flink journalist som tok kontakt med meg gjennom facebook siden min og spurte om jeg var interessert, siden jeg var fra Sandefjord. Det hadde nylig blitt vist en "dokumentar" snutt på NRK1  om Cosplay, og for å gi litt påfyll til denne nyheten, valgte hun å gjøre ett intervju, samt ramse litt opp om hva cosplay er for nærmiljøet i Sandefjord.

Samme dag som det kom ut på Sandefjords blad (som var i dag), ringte hun meg og spurte om det var greit at samme artikkel havnet på nettavisen. Så klart var det det, det var ett godt intervju som var formulert veldig fint og ga bra informasjon om hva cosplay er.
Men det som er morsomt, er å lese alle kommentarene folk skriver. Det er som å stå i ett rom med masse mennesker - hvor disse ikke innser at jeg er der - og høre de prate høyt om meg. Veldig spesielt.

Det er forøvrig utrolig mange koselige kommentarer som varmer hjertet mitt. Samtidig er det alltid de som har noe å diskutere, noe negativt og si og de som ikke forstår hvorfor dette er en nyhet. Men sånn er det.

Linker til artikkelen fra Sandefjords blad HER og den til Nettavisen HER så kan dere lese litt morsomme kommentarer :D





Alt som er markert med rosa er linker ^^
Har også ett tidligere innlegg med flere intervjuer jeg har fått ha opp gjennom min cosplay "karriere" HER  





Lykkeligste dagen i mitt liv

For å sope alle trist-heter til side. Første helgen i Juli skjedde det. Det lykkeligste som har skjedd i mitt liv.

Jeg og Andreas dro på hytten hans. Det var sommer, 35 varmegrader og sol hele helgen. Vi skulle være der alene og gjøre det vi likte best. Nemlig lage cosplay sammen. 




Vi kom dit, dette var min første gang på hytten hans. Det er en rød liten hytte ved vannet, litt opp i åsen. De hadde båt og ett nøst (arbeidshus som jeg liker å kalle det). Bak hytten er det ett høyt fjell og masse trær, noe skjermet fra resten av hyttenaboene.

Vi startet med å kutte noe som lignet ett sverd ut av en plate. Det var så varmt at det var vanskelig å jobbe. Vi så på hverandre og kom frem til at vi skulle ut å bade for første gang.
Jeg gikk for å kjenne i vannkanten. Brr, det var kaldt. Ikke fordi det var direkte kaldt i vannet, men fordi det var så innmari varmt på land. Jeg begynner å kle av meg. Naken. Han ser det og blir med på leken. Jeg prøver å presse meg uti. Men han tar tak i meg og bærer meg ut i vannet som nygifte. Når vannet nådde han til hoftene, dyppet han meg nedi. Jeg skriker, både fordi det er utrolig morsomt og fordi det er kaldt. Jeg tviholder rundt nakken hans slik at han blir med under vann han også. Når vi kommer opp igjen, holder vi oss tett inntil hverandre. Vi kikker på hverandre, og kysser. Det var semi solnedgang og vannet gjorde ikke annet enn å glitre. Det var som tatt rett ut av den mest klisjé og romantiske filmen du noen gang har sett. For første gang har jeg badet naken og for første gang har jeg kysset en i vannet. 

 



Vi løp opp på land igjen og fant frem noen håndkler. Så satte vi oss ute i solsteken. Det tok ikke lang tid før vi koste oss sammen igjen og nøyt det fine været ute.

Vi laget middag sammen, koste oss med TV på kvelden og la oss til å sove. Veranda døra til soverommet stod oppe, det ble aldri helt mørkt og lukten av trehytte og sommervarmen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg lå der, med han inntil meg. Slik skal det være for alltid, tenkte jeg. For jeg har aldri vært mer lykkelig.

Dagen etterpå begynte vi med cosplay lagingen på virkelig. Vi tenkte, ikke noe tøys nå. Og det ble relativt lite tøys...i starten. Vi gjorde ferdig sverdet hans, laget mer middag og koste oss resten av ettermiddagen og kvelden.



Det var rett og slett bare meg og han. Veldig mye og god alene tid for å varte opp det som vi hadde strevet for å få til. Vi pratet mye om at det var rett i at det skulle være slik det hadde blitt. Mer var det ikke å tenke på.

Når vi dro fra hytten på søndagen. Den 06.07.2014 spurte han meg. Vi satt i bilen og var på vei til å kjøre derfra, så ser han på meg og spør om vi skal være kjærester. Det var ord jeg hadde villet høre. Det var ord jeg trodde jeg ikke kom til å høre før om veldig veldig lenge. Jeg ble sjenert med en gang og sier ja litt rolig først...så ser jeg opp på han en gang til..."JA SÅ KLART VIL JEG DET" sier jeg med energisk stemme. Jeg trodde ikke det han sa, så etter det hadde gått 5 min måtte jeg spørre
"er det...for real nå. Er vi kjærester?" han svarer med "jeg spurte gjorde jeg ikke? og du vil det, vil du ikke?" Jeg hadde enda ikke fått det klart for meg. Det var som å vinne i lotto. Jeg er bombesikker på at det er slik den følelsen er når man vinner. Jeg repeterte meg selv igjen. Så klart ville jeg være kjæresten hans.
Kyssedagen 2014. Da ble vi kjærester. Og alt det vonde, vanskelige, fantastiske og spennende hadde endelig samlet seg til noe det gikk ann å forstå.

 


For å oppsumere sommeren min - den beste sommeren jeg noen gang har opplevd. Så har vi opplevd ekstremt mye sammen. Jeg bor med han her i Trondheim. Vi har det utrolig lykkelig og bra sammen. Forteller hverandre alt - vi har blitt så utrolig mye på så kort tid. Dette var virkelig ekte kjærlighet ved første blikk.

Jeg lærte å stå på vannski. (det her er en kompis som står da)

 

Sovnet ved bålet <3



Sommervarme på hytten med venner






Snapchat av at jeg alltid våknet tidlig på sommeren fordi...sommer!!!!

 

Spille Pokèmon Kort <3




 

Så dro vi på Narcon 2014 for å støtte venner som var med på NCC - Jonkjoping, Sverige.
Roadtrip DESU 





gjør oss klare for cosplay



Obito and Rin - fra Naruto





Opplevde live konsert med DUNDERPATRULJEN




Vi var også på klatretur, opplevde en haug med andre Cosplay Conventions. Har fått mange venner sammen og så utrolig mye mye mer!
Det var tre veldig lange innlegg på hvordan jeg opplevde det å møte kjæresten min. En person jeg bryr meg utrolig mye om og som jeg ikke klarer meg uten. Selv etter så kort tid. Vi har blitt bestevenner og elskere. Det eneste jeg savner, er venninnene mine fra hjembyen min. Det er vel det verste som har skjedd av å flytte til Trondheim, og ikke se venninnene mine like ofte. 

 

Jeg fikk en kommentar på forrige innlegg om hvor forferdelig det var at jeg skrev om utroskap offentlig. Og jeg er veldig enig i at det var en vond periode hvor de som var involvert ble behandlet på en feil måte! Med det sagt så kan jeg fortelle at eksen min har også fått en ny kjæreste, og han er lykkeligere med henne enn han var med meg i 3 år. Og eksen til Andreas, har jeg faktisk kontakt med. Vi prater nå og da og hun er faktisk på besøk en gang i blant og en utrolig hyggelig jente.

Jeg har også kanskje skrevet innleggene veldig egoistisk sentrert. Men det er veldig...EKSTREMT mye mer bak historien som jeg ikke ønsker å detaljere for å spare oss alle litt privatliv. Dette er en veldig spesiell hendelse som jeg tror skjer de færreste av oss.

Håper dere likte historien! 

og kanskje jeg skal begynne å fortelle litt mer i tekst enn bare bilder :D

Vil det fungere mellom oss?

 

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan jeg møtte en kar som jeg ble ekstremt forelsket i ved første blikk. 

Jeg lot han ikke være, jeg kunne ikke. Følelsene mine var for sterke for han og det hjalp ikke når han responderte på det jeg skrev på instagram'en hans og spurte om snapchaten min.
Jeg holdt ting veldig hemmelig når vi begynte å prate. Jeg ble så paranoid fordi følelsene mine var for store for han, at alt jeg skrev og sa til han ble...vel noe du ikke vil at kjæresten din skal finne ut av. Jeg byttet passord på mobilen en gang i uken og begynte å logge ut av facebook og skru av datamaskinen min når jeg var ferdig med den.

Vi la hverandre til på Facebook, og senere skype. Vi hadde pratet litt, hintet litt, ting ble veldig åpenbart. Vi følte det samme for hverandre.
Når vi snakket på skype, kom vi frem til at vi var HELT LIKE PÅ ALT. Paramore (musikk), Spillt i band, UKM, anime, spill, serier, mat, hverdagslig ting, hva man liker å gjøre. Vært spørsmål ble nesten en liten test, for å sjekke om vi ville fortsette å bruke tid på hverandre. Og jeg må si, vi bestod! Det var ikke en eneste ting vi ikke likte begge to. Jeg visste det. Jeg visste at det var noe spesielt med han. 

Jeg husker første gangen vi ringte hverandre på skype. Jeg var endelig alene hjemme og han var alene. Jeg var så nervøs. Det kilte i hele kroppen. Jeg fikset på meg hele tiden. Jeg ville at han skulle like det han så. Den kvelden lo vi og pratet mye. 


(dette er ikke fra første gang vi skypet)


Vi fortsatte å snappe, chatte, snakke.  

Jeg print screenet nesten alle bildene han sendte av seg selv til meg, det samme gjorde han med de jeg sendte. Han var så utrolig kjekk. Jeg husker jeg måtte gjemme de på dataen til bestevenninnen min. Så klart visste hun om dette, hun var den eneste jeg kunne prate til om alt.  Han hadde ikke fortalt det til noen enda.
Kjæresten min hadde lagt merke til at jeg var shady (gjemte bort mobilen, ga han ekstremt lite oppmerksomhet og smilte godt vær gang jeg så på dataen/mobilen) så han skjønte nok at noe var på gang. 

Det nærmet seg slutten av Mai og Andreas (som han heter så fint) skulle komme til Oslo.  Han hadde spurt om jeg kunne få til at han kunne sove hos meg...eller oss. SELVSAGT ville jeg det, av alt i hele verden. Jeg ville lukte han, kjenne hånden hans rundt hoftene mine igjen...jeg ville se de store brune øynene hans på nært hold.
Jeg fikk overbevist kjæresten min om at det var uskyldig besøk. (Jeg skulle uansett til Oslo den lørdagen jeg også for å være med på photoshoot for Desucon)

Det her var for spesielt. Det jeg og Andreas hadde sammen kunne ikke beskrives. Det var rett og slett som Romeo og Juliet.  


forbidden love

Dagen var kommet hvor han skulle komme til meg. Herregud som jeg gledet meg til han skulle komme den dagen. Jeg våknet opp gry tidlig. Sørget for at leiligheten var ren og ting var klart. Dusjet, og stelte meg kanskje i 2 timer...klokka var ikke blitt mer enn 12 og han hadde ikke en gang dratt siden han måtte jobbe. Det kilte i magen min hele dagen. Han skulle tross alt kjøre fra Trondheim til Sandefjord. Jeg trippet mer rundt i leiligheten og sørget nok en gang for at ting var som det skulle. 
Til slutt bestemte jeg meg for å sitte på dataen litt. Jeg klarte ikke å sitte i ro. Ikke var jeg bare super GIRA på at han skulle komme å besøke meg. Men også SUPER nervøs og skammet meg litt fordi kjæresten...var fremdeles kjæresten min.

 

Andreas og jeg hadde pratet mye, om hva som komme til å skje når han kom. Vi fantaserte over hvordan det ville vært å være inntil hverandre. Hvordan det ville være å se hverandre. Og tenk om...tenk om vi kysset?

Timene nærmet seg. Klokka var blitt elleve på kvelden. Om jeg ikke husker feil, ringte han meg og informerte meg om hvor han var og spurte om hvor hans kulle kjøre fra Oslo. Hjerte mitt banket så utrolig hardt. Det var som om det skulle hoppe ut av kroppen min. Men jeg må ikke glemme å fortelle at han hadde med seg en kompis. Selvsagt. Noe som gjorde det litt lettere å både få og ha han på besøk. Han ringte en gang til. Denne gangen var han fremme. Jeg kjente svetten begynne, magen knipe seg, og smilet komme...STORT smil komme. 

 

Jeg LØP ned trappen og kom ikke fort nok ut av døra. Jeg møtte på kompisen hans og jeg guidet han inn. Jeg og Andreas skulle kjøre til mamma for å hente en pumpe til en oppblåsbar madrass. NÅ SKULLE JEG SE HAN, FOR FØRSTE GANG SIDEN BANZAICON, HELT ALENE. Alle samtaler, bilder og hemmeligheter vi hadde delt den siste måneden gikk gjennom hodet mitt. Adrenalinet mitt pumpet og sommerfuglene vokste. Jeg lenet meg inn vinduet på bilen hans og sa noe av det DUMMESTE og kleineste ever "det blir 50 kroner for en blowjob"....jeg kan ikke tro det er det FØRSTE jeg velger å si til han når jeg ser han. Vi hadde så klart tøyset mye og jeg visste at vi hadde samme humor og at det ikke var...rart...selvom det var rart. Men HALLO, jeg kunne sagt HEI først vel?


for å illustrere

Jeg ble rød med en gang og kjente trangen til å skjule meg under håret mitt. Jeg satte meg inn i bilen og vi ga hverandre en klem. Han sa han hadde rå kjørt for å komme til meg fortere. Jeg likte at han ikke klarte å vente han heller. Det var mørkt ute, siden det var midnatt. Vi kjørte det lille stykke det tar hjem til mamma. Jeg kan ikke huske om vi pratet så mye, det var helt spesielt å kunne sitte ved siden av han. Det var vel det eneste jeg fokuserte på. Så om jeg kjenner meg rett, så pratet jeg sikkert utrolig mye RART fordi jeg var sjenert eller så var jeg helt stille å stirret bare på han...Jeg husker jeg ville at han skulle kjøre saktere. Men for at det ikke skulle virke mistenksomt, kom vi oss frem og tilbake på normal tid. Når vi var kommet tilbake igjen, fikset vi madrassen og til vår store FACEPALM så var madrassen oppblåsbar av SEG SELV og trengte egentlig ikke noen pumpe. Begge to bare "OMG serr?" 
Men vi så på  hverandre og ga hverandre ett blikk om at det ABSOLUTT ikke gjorde noe at vi fikk være litt alene sammen.

 

Kjæresten min gikk å la seg så fort vi var kommet tilbake og han hadde hilst på Andreas. Jeg jublet inni meg. Det betydde mer tid alene. Utenom at kompisen hans var der da. Jeg prøvde å gi han noe å bry hodet med slik at jeg kunne være på gjesterommet alene med Andreas. Vi prøvde å få det til å høres ut som om vi hadde en samtale, når sannheten var at vi holdt i hverandre. Han hadde klemt meg inntil veggen. Han var utrolig nærme ansiktet mitt. Jeg kunne kjenne den varme pusten hans på leppene mine. Jeg pustet tungt. Vi pustet tungt sammen. Det skulle til å skje, jeg ville at det skulle skje. Jeg gjorde det. Jeg dyttet leppene mine mot hans. De var utrolig myke, store og varme. Det var over alle forventninger. Han kysset tilbake. Det kilte i hele kroppen og jeg ville bare falle om. Det her var ikke virkelig. Det her skjedde ikke. Det var for godt til å være sant. At en som han, så kjekk, morsom OG ALT JEG HAR LETET ETTER interesserte seg tilbake. I MEG?
Vi ga oss fort. Vi kunne ikke stå der å kysse når kompisen hans satt i rommet ved siden av og lurte på hvor det ble av oss. Vi var våken lenge, alle tre i stua. Jeg måtte til slutt gå å legge meg. 


jeg skisset denne for noen dager siden

 

Dagen etter dro Andreas og kompisen gry tidlig til Oslo for  å delta på Pokemon Norgesmesterskap. Jeg dro litt senere på dagen til Oslo, utkledd og klar for photoshoot med Desucon. Jeg dro med en venninne av meg og møtte flere i Oslo. Jeg hadde det så UTROLIG bra den dagen. Det var sol, fint vær, sommer. Jeg følte meg glad, bra og alt på en gang. Jeg var også veldig gira på at dagen skulle "ende" slik at jeg fikk se Andreas igjen. Etter noen timer med photoshoot og noen timer med sosialisering i Oslo med venner, så dro meg og venninnen min til lokalet Pokemon ble holdt. Vi fikk forsovidt litt for mye oppmerksomhet på Pokemon lokalet enn jeg hadde håpet på. For det første kom vi i cosplay, for det andre så var venninnen min cosplayet SOM EN POKEMON... xD


 

 Den dagen var vi å spiste og jeg møtte en haug av pokemon spillere og nye venner.
Vi dro hjem, Andreas og kompisen kjørte bil (to seter så jeg kunne ikke sitte på) mens meg og venninnen min dro hjem med Tog og buss. Vi diskuterte veldig mye om det som hadde skjedd i det siste med meg og flørten min. Og det var egentlig en veldig god dag. Jeg hadde aldri vært alene med venninnen min før og vi...båndet skikkelig. Det var utrolig gøy og mega koselig. 
Når vi kom hjem fikk jeg beskjed fra kjæresten min om at han ikke kom hjem og hadde dratt på fest. Han pleide da aldri dra å gjøre noe sånt. Hvertfall ikke uten å spørre. Han var hos noen kompiser og skulle sove der hele natten. Jeg ble så klart LYKKELIG. Hva er det for en følelse å ha når kjæresten din ikke kommer hjem... 

Vi satt oss for å se en film. Jeg og han delte teppe i sofaen mens kompisen hans satt i stolen. Vi benflørtet lett først, som så utviklet seg til holding i hender og litt små...tafsing for å kalle det det. Vi prøvde å skjule det så godt som mulig under teppet. For kompisen til Andreas visste jo selvfølgelig ikke at vi var på flørtern. 

 

Dagen etterpå (dag 2) hadde vi forsovet oss. Jeg hadde planlagt å dra med dem til Oslo for å være med på pokemon. Jeg hadde spillt aktivt ett år i 2011 og ville gjerne ta det opp igjen. Spesielt når det var noe han interesserte seg for. Jeg våknet av meg selv klokken ni på morgenen. Jeg gikk inn på rommet Andreas sov på. Poket han litt på armen og sa "ey, vi må dra, vi har forsovet oss"
Han tok tak i armen min og la meg inntil han på madrassen. Vi kysset. igjen. Det hadde skjedd noe mellom oss den kvelden. Vi hadde ikke bare små flørtet under teppe, vi hadde kysset og klint lenge etter at kompisen hans hadde sovnet. Vi hadde tatt på hverandre. Kjent oss inntil hverandre. Så å se han dagen etterpå føltes så utrolig godt og naturlig. 

 

Vi vekket kompisen og jeg fikk fikset slik at vi fikk låne en større bil. 
Hele dagen gikk til å spille pokemon og møte folk. Denne dagen var ikke like lang som dagen før. Så når opplegget var ferdig, dro vi alle hjem til en av dem som spillte. Han hadde invitert hele pokemon gjengen hjem til seg. Vi brukte mye av tiden på å finne en plass vi kunne være litt alene. Men det skjedde dessverre yderst sjeldent.
Vi dro hjem igjen. Jeg kjente jeg ble mer trist enn glad. Det her var siste dagen han skulle sove her. Så skulle han dra igjen, helt til Trondheim. Hva skjedde etter det da? Skulle han velge meg? Ville han satse på meg? Ville han gi meg en sjanse til å vise at jeg er bra for han!  

Dagen etterpå (dag 3) våknet jeg relativt tidlig igjen av meg selv. Vi planla å dra på stranda før de skulle kjøre. Det var ekstremt fint vær og varmt. Hvorfor ikke. Jeg fikk med meg bestevenninnen min, kompis og vi dro. Med kjæresten. Jeg ville egentlig bare være alene med han, ikke sitte 10 meter fra hverandre å se på. Vi var på stranden i en time eller to før vi måtte dra hjem igjen. De pakket og det var på tide å si farvel. Jeg fulgte de ut og var han med en tur på butikken før han skulle reise. Heldigvis fikk vi være alene. Han kysset meg. Det var så godt og utrolig trist. Ville det bli oss to til slutt?
Han ga meg aldri noe tegn eller svar på at han ville gjøre det slutt med kjæresten sin for å være sammen med meg. Det gjorde så utrolig vondt.
Da de hadde kjørt, gråt jeg litt før jeg mannet meg opp til å gå å møte kjæresten min. Jeg ville gjøre det slutt. For han sitt eget beste og for mitt. Det var ikke vits å være sammen når jeg hadde så intense følelser for en annen. Men, før jeg visste ordet av det, hadde kjæresten min allerede begynt på setningen
"Jeg så hvordan du var når du var rundt Andreas. Du er forelsket du?" jeg ble sittende å stirre på han. Selvsagt hadde han sett det, han var ikke dum. "ja, jeg er det". sa jeg. Så sier han "da, tror jeg det er best vi gjør det slutt". "Ja" jeg var enig.  Jeg ble, veldig lettet men samtidig utrolig lei meg.

Etter 10 minutter så jeg plutselig noe som lå igjen fra Andreas, jeg ringte han. De kom tilbake. Herregud jeg fikk se han en siste gang!
Jeg løp ned, stod å ventet på trappen. Jeg gråt. Han så det og spurte hva som hadde skjedd. Jeg sa til han, at jeg og kjæresten hadde gjort det slutt og at jeg var glad for at jeg fikk se han en siste gang.

Alt var så rart. Hva ville skje nå? Vil Andreas ha meg?

 

Når jeg møtte "the one"

 

Jeg tenkte at jeg endelig skulle skrive og fortelle litt. Bloggen min i det siste har gått på å vise en del. Men aldri så mye å lese om. Før pleide jeg å skrive i detaljer hvordan livet mitt var. Så har jeg noe på hjertet som jeg vil dele. Nemlig det beste som har skjedd i hele mitt liv. 

 

I april i år, dro jeg på ett convention i Larvik som heter Banzaicon. Jeg visste jeg skulle møte en del gamle bekjente som bodde nordover og gledet meg veldig. Tidligere samme måned hadde jeg blitt invitert i en gruppe på facebook hvor vi skulle planlegge å lage Eevee Evolution Gijinka Cosplay. Jeg kikket gjennom listen på inviterte og fant alle bekjente til stedet, pluss en til. En gutt. Jeg ble interessert i å se hva slags gutt det her var, for hallo, gutt i cosplay miljøet er en sjeldenhet.
Jeg gikk på profilen hans og kikket fort gjennom bildene og tenkte "han er som alle andre cosplay gutter, ikke noe særlig for øyet" og henla den saken. I tillegg til at han hadde kjæreste. Men det hadde jo jeg og.

Månden gikk og Banzaicon nærmet seg. Jeg hadde planer om å møte disse jentene jeg var i gruppe med og som jeg møtte en gang i året på ett eller annet convention. Dag 1 møtte jeg jentene og vi pratet litt og gikk videre til hvert vårt.
Det var mye photoshoots med gjengen jeg cosplayet sammen med, så det var lite prating og mingling med bekjente.

 

Dag 2 derimot, hadde jeg litt bedre tid. Denne gangen var det en 2 gutter med jentene. Han ene var utkledd som Zabuza. En veldig kul en også. Jeg bare måtte ha bilde  med han. Jeg fikk den daværende kjæresten min til å ta bilde av oss to sammen. Han kom inntil meg og holdt meg rundt hoftene med den ene hånden sin. Jeg klarte ikke slutte å smile. Jeg følte en varme rase gjennom kroppen og jeg klarte ikke slutte å se på han. Det var noe med han som...ikke går ann å forklares.



^ rett etter vi hadde tatt bilde...se så glad jeg er D:

Etter vi hadde tatt bilde sammen, prøvde jeg å prate til  han. Men det kom bare en klein stemme som sa "du var kul på håret, er det ditt ekte?" og like klein tilbake og kanskje med ett hint av å "tøffe" seg, så sier han "det er parykk, men jeg har nesten samme hår egentlig da" Han begynte å fikle på hodet sitt for å vise den ekte hårfargen sin osv. Begge var litt...små nervøse? Det var søtt.
Jeg måtte gå, for jeg skulle delta i cosplay konkurransen. Etter første innledende runde så hadde jeg litt fritid før jeg fikk vite hvem som kom videre. Jeg gikk ut og møtte igjen gjengen fra nord som jeg så en gang i året. Vi tok noen gruppe bilder sammen.




Zabuza stod ute med oss å så på, jeg klarte ikke slutte å smile når han var i nærheten, heller ikke slutte å stirre for den sagds skyld.  Deretter gikk alle inn igjen og vi fikk vite hvem som kom videre til finalen. Jeg var blandt en av dem. Med lite øving til scene show og med tanken på at han så på, gjorde meg ekstra nervøs. Jeg ville...vise meg for han.



Jeg så alltid etter han, letet etter å få se han. Men det ble lite av det den dagen. Og vi måtte dra hjem. Jeg husker, jeg stod i dusjen i en evighet den kvelden og tenkte kun på han. Hvem var han? Hadde jeg møtt han før?
Kjæresten min på den tiden lot ikke merke til min ny forelskede oppførsel, for han var vant til at jeg var fraværende på conventions og ga han relativt lite oppmerksomhet fra før av. Forholdet vårt var ikke til å skryte av. Det bare...var. Som søsken som bor sammen...

Dag 3, søndagen og siste dagen. Jeg var SÅ BESTEMT på at jeg ville prate med han. Ha en ordentlig samtale. Ikke bare "du var kul på håret". Nærmere "parykken din var kul", når sannheten var at hele han var kul.
Jeg hadde kledd meg ut som RUBY fra RWBY denne dagen og ikke var det noe spesielt å gjøre heller.



Det tok en god stund før jeg så han. Jeg så han ikke før avslutningsseremonien.  Han hadde på seg det samme, zabuza. Sexy Zabuza...det var så gjennomført bra. Han så så bra ut i det. Denne gangen, kunne jeg se hele ansiktet hans, han hadde ikke bandasjen foran munnen denne gangen. Jeg hadde kikket rundt meg for å se etter han hele den dagen.
Jeg satt i salen og ventet på at ting skulle starte. Jeg tenkte jeg skulle kikke rundt meg en siste gang. Og som i film, stoppet alt opp i slow motion og jeg fikk øyekontakt med han. Det var en helt utrolig syk følelse. Alt gikk i SIKKELIG sakte film. Vi hadde øyekontakt helt inn i sjela. Fra det tidspunktet, skjønte jeg, HAN kan jeg ikke la gå...jeg må finne ut hvem det er. Jeg må ha han i livet mitt. Det her er noe helt spesielt. Øyekontakten vår ble brutt av at en person gikk forbi han. Jeg snudde meg tilbake og stirret tomt i luften med kun en ting på tankene. Jeg var blitt forelsket. Helt magisk, av første blikk. Jeg hadde aldri møtt han før, aldri pratet med han. Jeg hadde bare sett han her, på Banzaicon. 

Avslutningsseremonien var ferdig. Vi stod ute å prata, meg, han, bestevenninnen min og kjæresten min. Når jeg og venninnen min er sammen, er ingenting flaut og jeg er i min komfort sone.


^ Han sitt våpen


Jeg følte jeg snakket hele tiden og lo og ville bare, fortelle han ALT om meg. Jeg ville at han skulle legge merke til meg. Han var så flink at han ga meg visittkortet sitt. Navnet lød kjent. Men jeg visste ikke. Vi pratet den siste timen. Herregud som jeg ikke ville at det skulle ende. Jeg ville være hos han, for alltid...Vi måtte til slutt gå vært for oss, han spurte om jeg kom til torucon (ett convention i Trondheim - der han bodde) og jeg hyler ut fra bilvinduet "BARE HVIS JEG FÅR SOVE HOS DEG" og han sa "SÅKLART"...vi hadde det. Jeg visste han tenkte det samme om meg som jeg tenkte om han. Jeg kunne kjenne det på hele meg, på hele han, på hele situasjonen. 

 

 Når jeg kom hjem igjen den kvelden, måtte jeg søke han opp med en gang. Jeg fant først instagram'en hans, kommenterte på ett bilde "la oss cosplaye haku og Zabuza sammen".
Deretter fant jeg han på facebook. Tror dere ikke, at denne fyren var  han fra Eevee Evolution Cosplay gruppa på facebook. Han jeg aldeles ikke fantes interessant. Og han som hadde kjæreste. Jeg kjente kroppen min ble tung...han hadde kjæreste. Det er ikke mulig. Jeg kan ikke ødelegge det. Jeg måtte bare la han være i fred. Han var nok ikke interessert siden han hadde kjæreste. Jeg hadde kjæreste. Vi får la det bli med det. Alt var for godt til å være sant. Jeg levde i en fantasiverden den helgen, tenkte jeg. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke var forelsket i han. At jeg bare syntes han var kjekk. And that's it.

 

Det stoppet ikke der, kanskje jeg skal skrive ett nytt innlegg om det, slik at det ikke er så mye å se på en gang!
STAY TUNED - for more love story! 

Poem

Poem

23, Trondheim

Cosplay - Gaming - Kjærlighet

Kategorier

Arkiv

hits