Når jeg møtte "the one"

 

Jeg tenkte at jeg endelig skulle skrive og fortelle litt. Bloggen min i det siste har gått på å vise en del. Men aldri så mye å lese om. Før pleide jeg å skrive i detaljer hvordan livet mitt var. Så har jeg noe på hjertet som jeg vil dele. Nemlig det beste som har skjedd i hele mitt liv. 

 

I april i år, dro jeg på ett convention i Larvik som heter Banzaicon. Jeg visste jeg skulle møte en del gamle bekjente som bodde nordover og gledet meg veldig. Tidligere samme måned hadde jeg blitt invitert i en gruppe på facebook hvor vi skulle planlegge å lage Eevee Evolution Gijinka Cosplay. Jeg kikket gjennom listen på inviterte og fant alle bekjente til stedet, pluss en til. En gutt. Jeg ble interessert i å se hva slags gutt det her var, for hallo, gutt i cosplay miljøet er en sjeldenhet.
Jeg gikk på profilen hans og kikket fort gjennom bildene og tenkte "han er som alle andre cosplay gutter, ikke noe særlig for øyet" og henla den saken. I tillegg til at han hadde kjæreste. Men det hadde jo jeg og.

Månden gikk og Banzaicon nærmet seg. Jeg hadde planer om å møte disse jentene jeg var i gruppe med og som jeg møtte en gang i året på ett eller annet convention. Dag 1 møtte jeg jentene og vi pratet litt og gikk videre til hvert vårt.
Det var mye photoshoots med gjengen jeg cosplayet sammen med, så det var lite prating og mingling med bekjente.

 

Dag 2 derimot, hadde jeg litt bedre tid. Denne gangen var det en 2 gutter med jentene. Han ene var utkledd som Zabuza. En veldig kul en også. Jeg bare måtte ha bilde  med han. Jeg fikk den daværende kjæresten min til å ta bilde av oss to sammen. Han kom inntil meg og holdt meg rundt hoftene med den ene hånden sin. Jeg klarte ikke slutte å smile. Jeg følte en varme rase gjennom kroppen og jeg klarte ikke slutte å se på han. Det var noe med han som...ikke går ann å forklares.



^ rett etter vi hadde tatt bilde...se så glad jeg er D:

Etter vi hadde tatt bilde sammen, prøvde jeg å prate til  han. Men det kom bare en klein stemme som sa "du var kul på håret, er det ditt ekte?" og like klein tilbake og kanskje med ett hint av å "tøffe" seg, så sier han "det er parykk, men jeg har nesten samme hår egentlig da" Han begynte å fikle på hodet sitt for å vise den ekte hårfargen sin osv. Begge var litt...små nervøse? Det var søtt.
Jeg måtte gå, for jeg skulle delta i cosplay konkurransen. Etter første innledende runde så hadde jeg litt fritid før jeg fikk vite hvem som kom videre. Jeg gikk ut og møtte igjen gjengen fra nord som jeg så en gang i året. Vi tok noen gruppe bilder sammen.




Zabuza stod ute med oss å så på, jeg klarte ikke slutte å smile når han var i nærheten, heller ikke slutte å stirre for den sagds skyld.  Deretter gikk alle inn igjen og vi fikk vite hvem som kom videre til finalen. Jeg var blandt en av dem. Med lite øving til scene show og med tanken på at han så på, gjorde meg ekstra nervøs. Jeg ville...vise meg for han.



Jeg så alltid etter han, letet etter å få se han. Men det ble lite av det den dagen. Og vi måtte dra hjem. Jeg husker, jeg stod i dusjen i en evighet den kvelden og tenkte kun på han. Hvem var han? Hadde jeg møtt han før?
Kjæresten min på den tiden lot ikke merke til min ny forelskede oppførsel, for han var vant til at jeg var fraværende på conventions og ga han relativt lite oppmerksomhet fra før av. Forholdet vårt var ikke til å skryte av. Det bare...var. Som søsken som bor sammen...

Dag 3, søndagen og siste dagen. Jeg var SÅ BESTEMT på at jeg ville prate med han. Ha en ordentlig samtale. Ikke bare "du var kul på håret". Nærmere "parykken din var kul", når sannheten var at hele han var kul.
Jeg hadde kledd meg ut som RUBY fra RWBY denne dagen og ikke var det noe spesielt å gjøre heller.



Det tok en god stund før jeg så han. Jeg så han ikke før avslutningsseremonien.  Han hadde på seg det samme, zabuza. Sexy Zabuza...det var så gjennomført bra. Han så så bra ut i det. Denne gangen, kunne jeg se hele ansiktet hans, han hadde ikke bandasjen foran munnen denne gangen. Jeg hadde kikket rundt meg for å se etter han hele den dagen.
Jeg satt i salen og ventet på at ting skulle starte. Jeg tenkte jeg skulle kikke rundt meg en siste gang. Og som i film, stoppet alt opp i slow motion og jeg fikk øyekontakt med han. Det var en helt utrolig syk følelse. Alt gikk i SIKKELIG sakte film. Vi hadde øyekontakt helt inn i sjela. Fra det tidspunktet, skjønte jeg, HAN kan jeg ikke la gå...jeg må finne ut hvem det er. Jeg må ha han i livet mitt. Det her er noe helt spesielt. Øyekontakten vår ble brutt av at en person gikk forbi han. Jeg snudde meg tilbake og stirret tomt i luften med kun en ting på tankene. Jeg var blitt forelsket. Helt magisk, av første blikk. Jeg hadde aldri møtt han før, aldri pratet med han. Jeg hadde bare sett han her, på Banzaicon. 

Avslutningsseremonien var ferdig. Vi stod ute å prata, meg, han, bestevenninnen min og kjæresten min. Når jeg og venninnen min er sammen, er ingenting flaut og jeg er i min komfort sone.


^ Han sitt våpen


Jeg følte jeg snakket hele tiden og lo og ville bare, fortelle han ALT om meg. Jeg ville at han skulle legge merke til meg. Han var så flink at han ga meg visittkortet sitt. Navnet lød kjent. Men jeg visste ikke. Vi pratet den siste timen. Herregud som jeg ikke ville at det skulle ende. Jeg ville være hos han, for alltid...Vi måtte til slutt gå vært for oss, han spurte om jeg kom til torucon (ett convention i Trondheim - der han bodde) og jeg hyler ut fra bilvinduet "BARE HVIS JEG FÅR SOVE HOS DEG" og han sa "SÅKLART"...vi hadde det. Jeg visste han tenkte det samme om meg som jeg tenkte om han. Jeg kunne kjenne det på hele meg, på hele han, på hele situasjonen. 

 

 Når jeg kom hjem igjen den kvelden, måtte jeg søke han opp med en gang. Jeg fant først instagram'en hans, kommenterte på ett bilde "la oss cosplaye haku og Zabuza sammen".
Deretter fant jeg han på facebook. Tror dere ikke, at denne fyren var  han fra Eevee Evolution Cosplay gruppa på facebook. Han jeg aldeles ikke fantes interessant. Og han som hadde kjæreste. Jeg kjente kroppen min ble tung...han hadde kjæreste. Det er ikke mulig. Jeg kan ikke ødelegge det. Jeg måtte bare la han være i fred. Han var nok ikke interessert siden han hadde kjæreste. Jeg hadde kjæreste. Vi får la det bli med det. Alt var for godt til å være sant. Jeg levde i en fantasiverden den helgen, tenkte jeg. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke var forelsket i han. At jeg bare syntes han var kjekk. And that's it.

 

Det stoppet ikke der, kanskje jeg skal skrive ett nytt innlegg om det, slik at det ikke er så mye å se på en gang!
STAY TUNED - for more love story! 

6 katter

PandaCat ~<3

07.11.2014 kl.13:09

NEEEI DUUU! JEG MÅ FÅ VITE RESTEN! HERLIGHET! DU KAN IKKE LA MEG PÅ PINEBENKEN SÅNN!!!! URETTFEEEERDIIIIG!

PandaCat ~<3

07.11.2014 kl.13:12

OOG, det ga meg lyst til å skrive om møtet med min kjæreste :3 sånn btw.

Poem

07.11.2014 kl.13:12

PandaCat ~: Neste innlegg kommer i morgen :D
Gjør det! Det er kjempe koselig å mimre tilbake! :D

PandaCat ~<3

07.11.2014 kl.13:15

Da må jeg få vite når det er ute! *gledeseg* :3

ijwedew

09.12.2014 kl.19:00

venteeeeeer

Poem

09.12.2014 kl.19:06

ijwedew: nr 2 http://pom.blogg.no/1415370555_vil_det_fungere_mello.html og nr 3 http://pom.blogg.no/1415835427_lykkeligste_dagen_i_m.html er allerde publisert og kan leses her :D

Skriv en ny kommentar

Poem

Poem

23, Trondheim

Cosplay - Gaming - Kjærlighet

Kategorier

Arkiv

hits